Q&A

Ofte stilte spørsmål

Lysene på et oppdrettsanlegg har som hovedfunksjon å bidra til å trygge ansatte på anlegget og forbipasserende skip. Hva som kreves av lys på et oppdrettsanlegg er regulert gjennom “Forskrift om endring i forskrift om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen”. Gadus forholder seg her til gjeldene krav om pålagt belysning. I tillegg vil det være oppsatt noe nødvendig arbeidsbelysning, samt undervannslys for lysstyring av fisk for å hindre gyting i merd. 

En av vår tids største utfordringer er å mette en stadig økende befolkning med mer bærekraftig produksjon av sunne og ferske matvarer. Derfor har vi en ambisjon om å utnytte hele fisken best mulig. Vi mener at oppdrett av fisk kan gi verden tilgang på protein som er produsert med lavere ressursbruk, sammenlignet med kjøttproduksjon. 

For å redusere Co2-utslipp jobber vi med å elektrifisere våre lokaliteter gjennom tilkobling til landstrøm og elektrifisering av arbeidsbåter. I tillegg ser vi også på muligheten for å benytte solcellepanel på merdene, slik at vi blir mer selvforsynte med strøm.  

På Tjeldbergodden benytter vi spillvarme fra Eqvinor sitt industrianlegg, som reduserer energibehovet til oppvarming av vann til fisken. 

Siden fôr er bransjens største kilde til Co2, jobber vi kontinuerlig med våre fôrleverandører med å utvikle skreddersydde fôrtyper med lavere Co2-ekvivalenter. 

Torskeoppdrett er i ferd med å bli en ny og stor distriktsnæring langs kysten vår. Den bringer med seg høy grad av lokal verdiskapning og flere nye arbeidsplasser. Vi skal være en medspiller og ta en aktiv del i lokalsamfunnene der vi er til stede. Vi ønsker å benytte lokal arbeidskraft, med fagfolk som bor i nærheten av anleggene våre. Vi ønsker også å bidra til lokal næringsutvikling gjennom å benytte lokale leverandører og serviceselskaper. Med nye arbeidsplasser og økt lokal verdiskapning skal vi bidra til å holde lys i husene langs kysten.

Torsken til Gadus Group kommer fra to ulike avlsprogram for oppdrettstorsk. Det ene er Nofima sitt statlige nasjonale avlsprogrammet for oppdrettstorsk, og det andre Havlandet Marin Yngel sitt private avlsprogram basert i Florø. Programmene baserer seg på et bredt utvalg familier av kysttorsk og skrei fra Norskekysten. Avlsarbeidet har pågått siden starten på 2000-tallet, og en har systematisk over 6-7 generasjoner nå avlet frem en torsk med svært gode egenskaper tilpasset oppdrett. Fokuset i avlsarbeidet har vært på å styrke viktige egenskaper som raskere tilvekst, sykdomsresistens og filetutbytte. Dette avlsarbeidet er også en av hovedgrunnene til at forutsetningene nå er til stede for å kunne lykkes med oppdrett av torsk, sammenlignet med forsøkene 10-15 år tilbake.

Gadus Group er et helintegrert sjømatselskap som ble startet opp i 2020, med mål om å produsere høykvalitets oppdrettstorsk. Gadus Group har valgt å legge hele sin verdikjede langs norskekysten, fra yngelproduksjon til ferdig pakket filetprodukter, for å sikre lokal verdiskapning. 

Majoritetseieren i Gadus Group er et belgisk familieselskap med lange tradisjoner og en svært langsiktig eier. De fokuserer utelukkende på investeringer i fremtidsrettede og mer bærekraftige næringer, hvor de kan være med som en aktiv partner for å bidra til å bygge opp langsiktige og solide selskaper. 

Selv om Gadus i dag, på grunn av størrelsen, ikke er omfattet av Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), arbeider vi systematisk for å oppfylle disse kravene. Vi forventer at vi om kort tid vil omfattes av denne loven og har derfor allerede startet arbeidet med å gjennomføre en aktsomhetsvurdering av både vår egen virksomhet og våre leverandører 

Et oppdrettsanlegg er på lik linje med all annen industri avhengig av ulike former for utstyr for å utføre sin drift. I vårt tilfelle er det i hovedsak fôringsanlegg på flåter og arbeidsbåter som kan bidra til lyd. Når det gjelder fôringsanlegg bruker vi her godkjente systemer som er designet i henhold til gjeldene krav for støy. 

Bruk av båter er som oftest forbundet med arbeidsoperasjoner som utføres på dagtid i normal arbeidstid. Anlegget vil generelt være mindre enn et tilsvarende lakseanlegg, da vi typisk drifter med en lavere biomasse i anlegget. Det vil også generelt være mindre bruk av eksterne servicebåter ved torskeoppdrettsanlegg, som følge av at vi ikke bedriver avlusning (lakselus går kun på anadrome arter og ikke på torsk). 

Lukt er ikke sett på som en nevneverdig problemstilling på våre eksisterende lokaliteter, da fôr lagres i lukkede siloer på flåtene 

En fisk som har det godt, smaker også godt. Vi strekker oss hver dag lengre for at fisken skal ha det best mulig: lavere tetthet, bedre fór og høy kompetanse har gitt oss svært gode resultater.  

Våre dyktige ansatte er godt utdannede og flere har mye erfaring både fra lakseoppdrett og torskeoppdrett. I tillegg har alle de nødvendige kurs med tanke på fiskehelse og fiskevelferd, noe som bidrar til å sikre at fisken trives og vokser. I tillegg til å følge de nasjonale kravene for dyrevelferd, strekker vi oss også lengre ved å bruke fôr tilpasset fisken vår (torsk), samt at vi har overvåkning av merdmiljøet. Ellers har vi også regelmessig besøk at ekstern veterinær som overvåker og tester for å forebygge sykdom.  

Et oppdrettsanlegg med åpne merder kan påvirke omgivelsene gjennom blant annet utslipp av fôrrester og avføring fra fiskene. Disse utslippene reguleres gjennom “forurensingsloven” og håndheves av Statsforvalteren. Før det kan gis tillatelse til å drive oppdrett på en lokalitet er det krav om at det skal gjennomføres omfattende miljøundersøkelser av lokaliteten som blant annet omfatter havbunnsundersøkelser og strømmålinger. Disse undersøkelsene vurderes av Statsforvalteren som har fagkompetanse på feltet, og som må godkjenne driften ut fra bæreevnen til lokaliteten. I tillegg er det krav om at det kontinuerlig skal gjennomføres tilsvarende undersøkelser av havbunnen under og rundt anlegget. På den måten kan Statsforvalteren sikre at driften er forsvarlig, og justere eller inndra tillatelsen dersom de vurderer at påvirkningen er over bæreevnen 

I tillegg vil det å holde fisk i åpne merder i sjø medføre en generell biologisk påvirkning på omgivelser. Det kan omfatte mulighet for smitte av sykdom fra vill fisk til oppdrettsfisk og motsatt. All fisk som settes ut i sjø vaksineres og screenes for kjente sykdommer i forkant slik at vi sikrer at fisken ikke er syk når den settes ut. I tillegg har vi daglig kontroll med fisken for å sikre god fiskevelferd på anlegget. Det er strenge regler rundt forebygging, håndtering og rapportering av eventuell sykdom ved et oppdrettsanlegg som blant annet reguleres av Mattilsynet, og som alle oppdrettsselskaper er underlagt. Det eksisterer også en risiko for mulig genetisk påvirkning fra et oppdrettsanlegg for torsk på villfiskbestander, gjennom rømming og gyting i merd. Disse temaene er omhandlet av Havforskningsinstituttet i flere av deres rapporter, og vurderes også av både Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen som en del av en akvakultursøknad. Gadus arbeider aktivt med å minimere risikoen for denne typen påvirkning, både gjennom omfattende driftsrutiner, produksjonsplanlegging og utstyrsvalg. Til nå har vi ikke hatt rømming på noen av våre anlegg og heller ikke registrert gyting i merd så langt i produksjonen vår. Vi er også med på å bidra til forskning på området i samarbeid med Havforskningsinstituttet for å videreutvikling kunnskapsbasen 

Selv om Norge har svært strenge regler for havbruksnæringen streber vi hver dag etter å sikre at våre lokaliteter skal ha minst mulig påvirkning på miljøet. Dette gjør vi blant annet gjennom å overvåke miljøparametere med sensorikk både i og utenfor merdene, for å fange opp mulige endringer. Samtidig sørger våre dyktige ansatte for å ivareta dyrevelferden på våre anlegg og at fôringen gjøres på en effektiv måte, slik at fisken kun får det fôret den trenger og dermed unngår fôrspill.