Møt driftstekniker Irena Panfilova

Møt driftstekniker Irena Panfilova

Et stykke ute i Trondheimsfjorden ligger Stadsbygd. Her har Gadus Group sitt torskeklekkeri – et sted hvor det alltid er høy aktivitet for å passe på den lille torsken!

Gjennom en glassvegg ser man ned i et svært rom med seks store grønne tanker, og en plattform man kan stå på for å se ned i tankene. Den ene tanken er fylt opp med veske og et gulaktig skum på toppen.

«Det er i disse tankene Rotatoriene oppholder seg – dette er små dyr som torsken liker å spise.»

Forklarer Irena Panfilova. Hun introduseres av sine kolleger som en av de med mest erfaring innen torskeoppdrett ved Gadus sitt yngel- og settefiskanlegg på Stadsbygd. Nå jobber hun på avdelingen som overvåker rotatoriene, der hun har hovedansvaret. I dag vaskes det i flere tanker for klargjøring for å lage plass til flere av de små dyrene. Irena sier det er godt å være to om jobben og vinker til kollega Ida som vasker gulvet nedenfor tankene.

Rotatorier er det vi kaller hjuldyr, de er bittesmå og blir brukt som fôr mens torsken enda kun er en liten larve som har kommet ut av rognkornet. Man kan på kun en millimeter med vann få plass til 10.000 rotatorier!

«Hvor lenge har du jobbet her?»

«Lenge! Jeg begynte her på Stadsbygd i 2005, så dette blir mitt syttende år. Her har det tidligere vært torskeoppdrett, så drev vi med rensefisk, og nå er vi tilbake til torsk. Det er så kjekt å få jobbe med torsk igjen! Jeg har dermed vært med hele veien på Gadus satsning av torsk» forteller Irena. Hun inviterer oss ned til laboratoriet hvor hun viser oss hvordan det er å jobbe med rotatorier. Her må vi se inn i et mikroskop siden disse rare dyrene er såpass små. På skjermene rundt oss overvåkes oksygennivået, temperaturen og andre parametere i de ulike tankene. Irena har tydelig full kontroll.

Vaffelfredag og hyggelige kollegaer

«Starten på karrieren min var som lærer i matematikk og fysikk. Senere valgte jeg å ta fagbrev innen akvakultur. Jeg må nok innrømme at jeg synes det er kjekkere å jobbe med fisk enn barn – fisken prater litt mindre.» sier Irena imens hun ler. «Mannen min jobbet her ute på anlegget som sveiser og etter hvert begynte jeg også her. Siden har jeg jobbet her med fisk av ulike slag.»

Fra etasjen over kommer den umiskjennelige lukten av vafler. Det er fredag og i dag serveres det nystekte vafler til lunsjen. Ida og Irena gjør seg ferdig med arbeidet før de tar turen opp på spiserommet for å nyte en skikkelig fredagslunsj med resten av de ansatte på Stadsbygd. Når hun får spørsmålet om hva som er det kjekkeste med arbeidet her på anlegget kommer svaret raskt.

«Det beste med å jobbe her må være den sosiale biten. Det å kunne samarbeide med andre dyktige mennesker og se resultatet av hva vi får til sammen. Det at arbeidsmiljøet her er så godt tror jeg er med på å gjøre det bra for fisken. Hvis vi har det bra, har også torsken det bra.»